Diskusjonen kan bli om vi skal ha hurtigbåtanløp i områder der det bare er fritidsbebyggelse, eller om vi skal brøyte fylkesveiene like godt som riksveiene

HETSES: Fylkesordfører Ragnhild Vassvik har fått gjennomgå det siste døgnet på Facebook og fra egen partifelle.

HETSES: Fylkesordfører Ragnhild Vassvik har fått gjennomgå det siste døgnet på Facebook og fra egen partifelle. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Fylkesordføreren varsler kutt.

DEL

Meninger (iFinnmark) Når høsten kommer, så blir det spennende tider. Vi tenker ikke på jakt eller annen høsting i naturen. Vi tenker på alle tilbudene vi gir til våre innbyggere. Til Kari og Iver som går på videregående skole. Til Olsen og Johansen som reiser med våre båtruter. Til de som skal opp Pasvikdalen eller kjører på fylkesveiene i Alta, eller skal fra Hasvik til Sørvær.

Det er mange vi tenker på. Foreldrene til Kari og Iver er kanskje bekymret for om deres barn får gå på den linja de ønsker. Eller om klassetilbudet deres består. Ja, kanskje de lurer på om skolen består. Og om båten går, om ferga går. Har vi tannlege i bygda? Kommer bussen? Får Midnattsrocken festivaltilskudd? Får Anders tatt fagprøven?

Det var da mange spørsmål – som helt sikkert stilles rundt bordene i de finnmarkske hjem. På arbeidsplassen, rundt kaffebordet, på venteværelset. Ja, vi må regne med at våre over ett tusen ansatte i hele Finnmark stiller spørsmål ved økonomi, og om sammenhenger. Brukerne av våre tjenester er innbyggerne, og andre aktører som skal utvikle gode ideer til livskraftig drift. Brukerne skal samtidig være sikret gode tjenester, uansett om vi er 76 000 innbyggere, flere eller færre. Og ja, på skolesida bruker vi mest penger per elev i Norge.

Vi skal forsøke å gi et innblikk i de store tall. Visste du at Finnmark fylkeskommune bruker nesten 600 millioner kroner årlig på videregående skole? Visste du at vi bruker enda mer på buss- og båtruter og veivedlikehold? Det er mye penger. Men det er midler som vi vil og skal bruke i Finnmark. Vi skal gi gode tilbud, og vi har i mange, mange år hatt et høyt aktivitetsnivå. Vi bygget vei over Ifjordfjellet til nesten en halv milliard kroner. Utbygginga av Alta videregående skole koster det samme, dvs rundt 450 millioner kroner. Hvorfor? Fordi finnmarkingene fortjener det.

Så kommer vi som skole- og veieier til en situasjon der pengene ikke strekker til, hva skal vi gjøre da? Kari og Ivers foreldre har sine klare meninger. Andre sier: Elektrolinja må bestå! Ikke rør skolen vår! Ikke ta kveldsbussen! Rør ikke båtruta! Ikke kutt tannklinikken!

Alle disse tankene er helt forståelige. Vi som er politikere er valgt av dere for å ta tøffe valg. Nå møter vi en tøff situasjon. Det kalles kutt, vi må for den tida vi har igjen i 2018 ned med mange millioner kroner i drifta. Den jobben kommer vi dessverre ikke utenom. Vi ser at fylkesrådmannen allerede har stengt krana igjen; reise og innkjøpsstopp teller også. Men rekker det?

Videregående opplæring og samferdsel utgjør 80 prosent av vårt budsjett. Fylkeskommunen fikk nettopp en smell: Økte utgifter til fagopplæring - som egentlig er en hyggelig nyhet, økte utgifter til spesialundervisning. I tillegg kommer en kraftig indeksøkning på samferdsel (nasjonal beregning for kostnader til buss og båt som i år slår veldig negativt ut for Finnmark) som setter oss i en vanskelig situasjon. Denne må vi løse, og den skal gjøres av våre egne politikere i vårt eget fylkesting. Neste uke møtes fylkestinget, og vi skal gi våre signaler på mulighetsstudiet som fylkesrådmannen har lagt fram.

Vi har i dag åtte videregående skoler, to fagskoler og en folkehøgskole, og et LOSA-tilbud (lokal opplæring). Når vi møtes i fylkestinget 17.-18. oktober, så må vi se på mulighetene for å lande økonomien, og det kan bli smertefullt, det er bare å si det rett ut.

Skolestrukturen og tilbudene som finnes her er utfordrende kostnadsmessig, mens på den annen side har vi for eksempel geografiske utfordringer, og betydninga av skolene som lokale kompetansesentre.

Diskusjonen kan også bli om vi skal ha hurtigbåtanløp i områder der det bare er fritidsbebyggelse, eller om vi skal brøyte fylkesveiene like godt som riksveiene. Vi har faktisk den standarden i dag, fordi vi mener at innbyggerne i Finnmark fortjener det når vi har hatt økonomi til å holde den standarden.

Vi har prioritert å gi et best mulig tilbud til Finnmarks befolkning i stedet for å sette penger på bok. Vi mener det har vært riktig for å gi et godt velferdstilbud også til oss som bor her i nord.

Ser vi framover, og med statsbudsjettet av dagens regjering i bakhodet, så vil det allerede i 2019 bli en strammere økonomi i fylkeskommunene i landet. Vi må diskutere hvordan vi skal redusere aktiviteten. Vår plikt og vårt ansvar som politikere er å diskutere hvordan det skal løses og hva som vil gå minst ut over alle dere som bor i vårt flotte fylke.

Til slutt: Jeg håper vi kan sammen ha en god debatt om hva fylkeskommunen skal tilby oss som bor her. Jeg kan forsikre deg at ingen politikere vil rasere noe tilbud uansett hvilken politisk leir vi tilhører, men vi må alle prøve å se hva vi kan gjøre. Og på veien dit må vi tørre å diskutere selv de grepene som er upopulære, selv om det gjør vondt både for oss som politikere, for alle de ansatte i fylkeskommunen som står på hver eneste dag for Finnmark og for alle innbyggerne som utgjør dette fylket som vi alle er så glade i.

Ragnhild Vassvik

Fylkesordfører i Finnmark.

Arbeiderpartiet

Artikkeltags