Galskapen må stoppe. Bevar småskolene!

IKKE ØNSKET: I Alta kommer det ny storskole. - Altaforeldre  fortviler over at lokale skolene skal legges ned til fordel for en stor skole. Og jeg forstår dem, skriver Nann Jovold-Evenmo.

IKKE ØNSKET: I Alta kommer det ny storskole. - Altaforeldre fortviler over at lokale skolene skal legges ned til fordel for en stor skole. Og jeg forstår dem, skriver Nann Jovold-Evenmo.

Av

Mobbing og utenforskap øker på store skoler, skriver Nann Jovold-Evenmo.

DEL

Meninger (iFinnmark) Det første man tenker på når det kommer til skole er ofte «Hvor ligger skolen i forhold til hjemmet», noe som er logisk med tanke på oppvekstmiljø, rammer rundt fritiden og at ungene skal få være i lokalmiljøet med sine lokale venner.
Noe jeg anser som veldig viktig, er samholdet mellom foreldrene til barna på det aktuelle trinnet. For det er ikke å stikke under en stor at jo mindre skolen en, jo bedre oversikt har man både som lærere, men også som forelder.

Jeg snakker med altaforeldre som fortviler over at lokale skolene skal legges ned til fordel for en stor skole. Og jeg forstår dem. Min erfaring sier at storskoler er ikke bra for barna. Jeg har også sett forskning på dette fra blant annet Canada, og det støtter min mening om dette.
Selv om en masteroppgave ved Høgskolen i Hedemark viser til at « elevene ved små skoler trives jevnt over bedre og har bedre atferd enn elevene fra de store skolene. Elevene fra de store skolene scorer derimot høyere på relasjoner og skolefaglige prestasjoner.» (Høgskolen i Hedmark, Marianne Øvstehage 2015), så er det et tankekors at barn skal ha store skolestrukturer og utrygge skolemiljøer å forholde seg til. For det handler ikke om de barna som er tøffe og takler det, det handler om de sårbare barna som faller utenfor, de som mobbes, og de som av andre grunner trenger mer hjelp.

Mobbing og det å kunne falle utenfor er foreldres største mareritt.
Etter å ha bodd i Oslo i nær 20 år, var skole og hvilken skole ungen min skulle gå på viktig for meg. Skoler med dårlig rykte var storskolene. På 90-tallet bygget Oslo en enorm ungdomsskole i gamlebyen, og det tok ikke lange tiden før det kom ut både hvordan ungene hadde det der med tanke på miljøet, men også lærere vs elev. Når det blir så ille at kvinnelige lærere ikke kan være alene med elevene i klassen av fare for trakassering, og lærere måtte være to i klassen på grunn av trusler og vold; Da vil jeg si at innsparingen med en storskole går på helsen og sikkerheten løs.
Slik er det ofte på store skoler; Mobbingen og utenforskap øker, fordi det er uoversiktlig og vanskelig å se. De svake ungene forsvinner fra radaren, og de blir vanskeligere å fange opp.
Unger trakasseres både andre elever og lærere. Og vold blir en stor del av skolen. At man påstår å samle det pedagogiske på ett sted og skape bedre læringsmiljø faller i fisk.

Det sies at grunnen er økonomi og fag.
De som styrer dette mener å ha belegg for å samle det faglige og få en bedre kompetanse for å hjelpe barna i skolen, skape rom for bedre læring ved å same alle lærerne ett sted.
Etter selv hatt barn på flere skoler i Oslo, vil jeg påstå at de mindre skolene var det det var mest rom for utvikling i eget tempo, for ikke å snakke om å ha trygge rammer for læringsmiljøet.
Større skoler vi har vært innom har det vært dårligere skolemiljø, man har måttet følge malen for undervisning og utvikling. Var du foran alle var det galt, var ungene bak de andre var det med en gang snakk om lærevansker. Rom for individualitet og barnets naturlige utviklingsløp er ikke eksisterende på store skoler. Rett og slett fordi det er ikke mulighet å se barna. Det er for mange.
I skolegården er det mer utfrysning, og mobbing, og det får blomstre rett og slett fordi det er så ufattelig mange barn, og man kan ikke klare ha oversikten over alle barna. Det er vanskelig for lærerne å fange det opp og ta tak i det.
Så det er en ting å kanskje klare samle alt det faglige på ett sted, men når det ikke får utvikle seg og brukes fordi man har så mange elever på ett sted, så mange forhold som spiller inn; så hjelper det ikke.
I følge Nordlandsforskning (Karl Jan Solstad m. fl: Spredt eller samla?2016) viser det seg at der ikke er noe å spare på å samle skolene til en storskole.
At politikerne ønsker SPARE inn på ungenes bekostning er kanskje da en enda større tankevekker. De godtar dårlige skolemiljøer, mobbing og dårlig utvikling hos barna, så lenge de kan klappe seg selv på ryggen fordi de har «spart» penger.

Å måtte gå hjem!
Kort vei hjem, noen blir nøkkelbarn tidligere enn andre. Det er slik at noen barn ikke trives på SFO, og da er det en bedre ordning og kunne gå hjem til boligen sin. Kanskje man har noen i nabolaget som passer eller ser til barnet.
Andre igjen stortrives på SFO og kan hentes når mamma eller pappa er ferdig på jobben. Storskolestrukturen gjør at man ikke kan gå hjem, men må ta buss. Skolebusser. Det er lange strekninger i Alta, og selv om det er innen 5 km til skolen, er det mye som kan skje på veien også. Og det er mye tid som går bort i å gå til skolen. Det vet jeg som bodde i Gakori, gikk på ungdomsskolen og videregående, og var så uheldig at jeg havnet rett innenfor grensen til å få busskort. Jeg gikk! Måtte pent gå, og det tok lange 40 minutter å gå til skolen, og like lange 40 minutter å gå hjem. Om vinteren både i regn, snøvær, og ikke minst kulde.
Skal virkelig de små måtte gå den strekka i dag, når det finnes gode lokale skoler både på Komsa og Gakori? Galskapspolitikk av bilkjørende politikere som slipper fryse seg blå på vei hjem fra skolen.

Skolepolitikk og infrastruktur.
Jeg undrer på om politikerne har vurdert trykket på veiene når nå alle foreldre skal begynne å kjøre barn til en skole, istedenfor flere, lokale der barna kan gå til skolen?
Det er ikke å stikke under en stol at det blir et massivt trykk når alle skal hente og levere, og det minner meg om morgenene og ettermiddagene ved skolene i nabolaget da bodde i Los Angeles. Det var rader på rader med biler, mødre (og noen fedre) som stod oppstilt for å levere eller hente sine små og håpefulle. Politiet var tilstede for å passe på at ingen havnet i krangel, og at det gikk riktig for seg der de måtte hente oppstilte barn. Det var 650 elever i småskolen ved siden av, og det var tuting og skriking fra foreldre i god og vel en time i henting- og leveringstiden.
er det slik de ønsker ha det i Bossekop?
Haugevis med biler i en evig lang kortesje for å levere og hente barn?
For jeg garanterer; På en eller annen måte vil majoriteten av barna bo «innenfor grensene for skolebuss», og da hentes og bringes barna. For å slippe la de gå den lange veien til skolen!

Denne galskapen må stoppe.
Bevar småskolene.

Nann Jovold-Evenmo

Spaltist

Artikkeltags