Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Dette er en melding til alle reisende med Widerøes rute 968. Dette flyet er dessverre innstilt fordi flyplassen er stengt.»
Det er onsdag ettermiddag, og jeg er på vei hjem til Vadsø etter to dager med møte i Alta. Litt tidligere på dagen har et Norwegian-fly blitt parkert på rullebanen etter å ha blitt gjenstand for en bombetrussel. Etterpå ble flyplassen stengt, og så er også tilfelle nå, omtrent fem timer etter at politiet ble varslet om trusselen klokka 11:03 onsdag. Forsvarets bombegruppe er ikke ventet til Alta før i 18:30-tiden, og fram til de er ferdig med arbeidet sitt, holdes flyplassen stengt.
LES OGSÅ: Norwegian-fly undersøkes etter bombetrussel
Altså blir det ingen direkterute fra Alta til Vadsø på meg. Egentlig skulle jeg bruke tre kvarter på turen, men Widerøe har et annet forslag, de tilbyr buss de rundt 200 kilometerne til Honningsvåg, for da kan passasjerene flyttes til ruta som går fra Honningsvåg til Mehamn, Vadsø og Kirkenes onsdag kveld. Det ville betydd ankomst i Vadsø klokka 00:15, omtrent åtte timer seinere.
Det er ingen tvil om at dette er en frustrerende beskjed å få etter en lang arbeidsdag. Minst like frustrerende er det nok for alle dem som helst skulle vært med trusselflyet sørover igjen, på lik linje med dem som hadde oslobilletter med SAS, men som nå må ta til takke med ventetid og matkupong til bruk på Narvesen. Det er alltid en grunn til at man skal på reise, og når planene blir endret, kan de private konsekvensene bli store. Møtet man ikke rekker, ferieflyet man ikke kommer tidsnok til, festen man gjerne skulle deltatt på, begravelsen man har tatt fri fra jobb for å få med seg.
Ja, kanselleringer kan være både irriterende og fortvilende, og den første tanken som slår meg der jeg står på flyplassen, er om dette virkelig er nødvendig. Er det ingen vei utenom at en anonym bombetrussel servert gjennom Norwegians kundechat skal resultere i stengt flyplass et halvt døgn, med påfølgende konsekvenser for hundrevis av passasjerer? Er ikke sikkerheten ved norske flyplasser så god at det vil være umulig å få en bombe inn på et fly?
Så puster jeg dypt, jeg takker nei til bakketransport og endrer flybilletten min til torsdag morgen, jeg sikrer meg overnatting i Alta og går på kontoret til iFinnmark for å jobbe. Og tenker gjennom saken én gang til.
For hva om det er hold i trusselen?
Hva om det faktisk er en bombe om bord på flyet, og vi står overfor en reell, farlig situasjon?
Når jeg får summet meg tilstrekkelig til å se et par hakk lenger enn min egen dagsplan som går i vasken, er jeg jo først og fremst glad for at vi har en beredskap som fungerer.
Og hvordan var det egentlig med denne sikkerheten igjen? Det er bare fem år siden Aftenposten publiserte saken med tittelen «Sikkerhetskontrollen: Falsk trygghet for de reisende». Her siterer de en masteroppgave levert av Ole Martin Asak i 2009, som blant annet tar for seg kvaliteten på sikkerhetsarbeidet på flyplassen.
– Det er en falsk trygghet å tro at alle farlige gjenstander blir avslørt i sikkerhetskontrollen med dagens teknologi. Sikkerhetskontrollen har hull, og den som har onde hensikter og vil gjøre et anslag mot luftfarten, blir ikke nødvendigvis avslørt slik dagens kontroll foregår. I studiet peker jeg på helt klare teknologiske begrensninger i sikkerhetskontrollen. I tillegg må sikkerhetspersonell hele tiden mekle mellom sikkerhetskrav på den ene siden, og praktiske hensyn som gjennomstrømning og medmenneskelighet på den andre. I en slik kontekst er det vanskelig å skape absolutt sikkerhet, konkluderer masteroppgaven.
I 2007 fikk VG innsyn i en test som hadde avdekket at flere kom seg gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen med farlige gjenstander. Blant annet var en kniv skjult i en BH, tre ulike bager utstyrt med bomber og en tapetkniv festet med tape på ryggen til en testperson.
Selv sitter jeg ikke med kompetanse til å si at sikkerhetskontrollen ved norske flyplasser er for dårlig, og jeg føler meg generelt trygg på reise. Men det er naturlig å tro at også her er det hull. Dessuten gjennomføres kontrollene av mennesker, som alle kan gjøre feil.
Uansett er det essensielt at politiet aksjonerer når de blir kontaktet om en konkret bombetrussel. Dersom det skulle være en bombe om bord i flyet, sier det seg selv at reisende må skjermes, og det er forståelig at rullebanen stenges for andre fly. Det viktigste er tross alt å få klarhet i situasjonen, avdekke om trusselen er reell og handle deretter. Selv om det er irriterende for meg.
Når det er sagt, er det likevel flere kritiske spørsmål å stille. Onsdag snakket NRK med en pensjonert marineoffiser som var passasjer på trusselflyet, og han reagerte på at de ikke slapp ut av flyet tidligere.
«Det var en dårlig operasjon. De lot oss sitte inne i et fly med en mulig bombe i stedet for å rømme oss ut i snøskavlene,» sa han til NRK.
Videre kan man spørre seg om det var nødvendig å stenge av mobilnettet til en hel by i om lag en time, slik at man måtte bruke fasttelefon eller internett for å ringe nødnummer. Det kan godt hende svaret er ja, men dette er uansett spørsmål det er viktig å stille, slik at situasjonen håndteres på best mulig måte neste gang den skulle oppstå.
LES OGSÅ: Stengte av mobilnettet: – Fryktet fjerndetonering
Uansett er det viktig å huske på at det ikke er politiet som er synderne i denne situasjonen. Seint onsdag kveld ble det klart at det ikke var noen bombe i flyet. Altså er det én person som har satt i gang et voldsomt apparat ved å sende en falsk trusselmelding gjennom Norwegians kundechattjeneste. Forhåpentligvis slås det hardt ned på – dersom identiteten til vedkommende kommer for en dag.