Ingen realisme i å få gjennomslag for kravet om en fødeavdeling i Alta, som i så fall ville hatt knappe 300 fødsler årlig

Olav Gunnar Ballo

Olav Gunnar Ballo Foto:

Av

Færre fødsler, og likevel fødeavdeling, skriver Olav Gunnar Ballo.

DEL

Meninger (iFinnmark) Ved etablering av en fødeavdeling i Alta argumenterer tilhengerne for at dette også vil komme nabokommunene Kautokeino og Loppa, Kvænangen og Skjervøy til gode. Alle disse kommunene (Loppa med visse forbehold) har kortere reisetid til Alta enn til sine primærsykehus. Hammerfest sykehus er primærsykehus for Kautokeino og Loppa, mens Universitetssykehuset i Nord-Norge (Tromsø) er primærsykehus for Kvænangen og Skjervøy.

Det er en alminnelig og lett forståelig oppfatning at med økende folketall øker behovet for helsetjenester til alle grupper i befolkningen, også til de yngste.

Men selv om folketallet i Alta er tredoblet fra 1951 til 2019, innebærer ikke dette en tilsvarende utvikling for barnefødsler blant innbyggere som bor i, eller nær, kommunen. Tvert i mot viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå over levendefødte fra 1951 fram til i dag at det høyeste antall fødte i Altaregionen var i 1951 (560 fødsler), mens det hittil laveste tallet var det sist tilgjengelige; i 2018 (293).

For første gang i løpet av registreringsperioden på 68 år, ble det i 2018 født under 300 barn til sammen i kommunene Alta, Kautokeino, Loppa, Kvænangen og Skjervøy. Av de til sammen 293 fødslene, var 221 blant Altas egen befolkning.

Når antall fødende ved fødestua i Alta går ned, skyldes dette dermed at antall fødsler totalt går ned, ikke at flere enn før sendes til sykehus.

Diagrammet viser summen av levendefødte i kommunene Alta (inkludert Talvik før kommunesammenslåingen i 1964), Kautokeino, Loppa, Kvænangen og Skjervøy i femårsintervaller fra 1951 til 2018.

I hele Finnmark var det i 2018 629 fødsler. Disse fordelte seg på 380 fødsler ved Hammerfest sykehus, 182 fødsler ved Kirkenes sykehus og 67 fødsler ved fødestua i Alta.

Mens det i Norge var 170 fødesteder på starten av 70-tallet, er det i 2019 45 fødeavdelinger og 6 fødestuer i hele landet.

Fra 1999 har fødetilbudene ved Aker, Orkdal, Nordfjord (fødeavdelinger), Rjukan, Hallingdal, Oppdal, Steigen, Ørland, Andenes, Nordkapp (fødestuer) blitt lagt ned. Det har også fødestuene i Valdres, Lærdal og Mosjøen, etter først å ha blitt omgjort fra fødeavdeling til fødestue. De neste planlagte nedleggelsene er fødeavdelingene i Kristiansund, Sandnessjøen og fødestua i Brønnøysund.

I denne situasjonen finnes det ingen realisme i å få gjennomslag for kravet om en fødeavdeling i Alta, som i så fall ville hatt knappe 300 fødsler årlig nå, men trolig enda færre før det svært sårbare fagmiljøet hadde latt seg bygge opp.

Landets minste fødeavdeling ligger i dag ved Kirkenes sykehus. Både her og i Hammerfest vil kampen de kommende årene stå om å unngå nedleggelse av eksisterende tilbud, i en situasjon der fødeavdelinger med mellom 500 og 1500 fødsler i året legges ned, mens de eneste fødeavdelingene det blir flere av har mer enn 1500 fødsler i året.

Leder i Jordmorforeningen; Kari Aarø, uttalte til Dagsavisen 4. februar i år: «Det å tro at det blir flere fødeavdelinger er en utopi.»

Flere vil kunne føde i Alta med en forsterket fødestue, med tilgang til gynekolog og barnelege. Dersom oppbyggingen skjer i et samarbeid med nasjonale retningslinjer for framtidig fødselsomsorg i Norge, og ikke i strid med disse retningslinjene, vil dette tjene Altas fødende over tid, fordi man ikke, som en rekke andre kommuner i Norge, da risikerer å miste det tilbudet man alt har.

Artikkeltags