Endelig første skoledag

Neste uke er endelig ventetiden over for alle spente barn som har gledet seg til et av de virkelig store høydepunktene i livet, nemlig første skoledag. 

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (iFinnmark) Årene på barneskolen er god jord å så frø for livslange vennskap i, og mange har også i voksen alder kontakt med minst èn eller to fra skoleårene.

I Finnmark søker et stort antall unge mot større steder for nye impulser, for å følge drømmer og for større muligheter, og i en rekke saker de siste ukene har utflyttere på sommerferie i Finnmark fortalt hvor hyggelig det er å møte gamle kjente igjen. På klassetreff, eller arrangementer som Varangerfest eller Hammerfestdagan.

Når du i disse dager kanskje ser tilbake på klassebilder fra barneskolen, ungdomsskolen, videregående, militæret eller annen utdanning du har tatt, ser man ansikter som skjuler utallige historier som alle er like fascinerende.

Noen har du kanskje ikke sett på årevis, og heller ikke tenkt på. Andre snakker du muligens med med relativt ofte. Noen er dessverre døde. Andre er imponerende suksessfulle. Enkelte har gått turbulente veier siden deres veier krysset hverandre. Noen havnet på skråplanet og har hatt vanskelige liv, mens andre har blitt akkurat det de alltid drømte om å bli.

Mange har egne familier, med barn som både er ferdige med skolegang, og som skal begynne i første klasse i år.

Jeg er så heldig å ha en førsteklassing i min familie, og kan skrive under på at gleden og spenningen over denne viktige dagen ikke ser ut til å forringes med nye generasjoner. Førsteklassingen vår har bedt foreldrene om å huske å slå på alarmen så ikke innbruddstyver stjeler skolesekken når de sover, og her om dagen var bamsen i senga byttet ut med samme sekk.

Det er spennende og krevende år i vente for både elever og foreldre.

I ukene opp mot sommeren hadde vi en del artikler om en lærer i Hammerfest som fortalte om årevis med mobbing på skolen. Ikke blant elevene, men blant lærerne. Om utfrysning, baksnakking og trakassering. Om helseproblemer som følge av dårlig behandling, og om et liv som har vært preget av dette.

Tidligere i år fortalte en sjokkerende rapport fra NAV i samme by om liknende tilstander også der. Om trakassering, baksnakking og et arbeidsmijlø som gikk på helsa løs.

Det er heller ikke mange ukene siden to 20 år gamle kommunestyrepolitikere i Nordkapp rapporterte om en oppførsel hos voksne menn som ikke hører hjemme på barneskolen en gang.

Vi har også fortalt om barn og unge som beskriver en ødelagt framtid og årevis med mobbing, der hver skoledag føles som et helvete å måtte gjennomføre.

Vi trenger gode forbilder som tør å si ifra- å dele historier som er vonde å snakke om, og det står stor respekt at de orker å ta opp kampen mot urettferdighet på skolen, i arbeidslivet eller i kommunestyret. For det er et kontinuerlig arbeid som dessverre må gjøres.

Andre eksempler på gode forbilder kan være de som sitter med makta, som for eksempel politikerne i Tana kommune, som tidligere i år satte i gang tiltak for å bli en mobbefri kommune.

Og så har vi de viktigste; lærerne.

Yrkesgruppen som sitter med en helt unik mulighet til å kunne påvirke og være et godt forbilde.

Min første lærer het Unni. Hun hadde lang kjole, tidstypiske briller, krøllete hår og et varmt smil. Jeg husker henne som en snill og trygg lærer, som tok jobben sin på alvor. Hun kunne også være streng, og det var ikke vanskelig å skjønne når grensen for bråk og utagerende oppførsel i klasserommet var nådd. Slik det skal være.

I den grad man kan bli det i et elev-lærer-forhold på barneskolen, ble Unni og jeg gode venner. Jeg inviterte henne hjem på sjokoladekake til mamma og pappa, og til min store glede takket hun ja.

Hun var riktig i viktige år, og jeg glemmer ikke henne. 23 år senere sendte hun meg en melding på Facebook, der hun blant annet sa “Kjære Geir, Jeg er glad for at det har gått deg så godt i livet”.

Det er en melding jeg sparer på, for jeg satte stor pris på at også hun husket meg, og for at hun fikk meg til å tenke på alle som har vært slike kompass for meg opp gjennom årene, som hun var.

Det er ganske mange forventningsfulle lærere som også denne helgen gleder seg til første skoledag. Noen er nyutdannede og starter i sin første ordentlige lærerjobb denne høsten, andre er erfarne lærere som trolig har lagt store planer for sine håpefulle elever for det kommende skoleåret.

Med den negative smitteutviklingen vi har sett de siste ukene, er det enda mer krevende å skulle ha ansvar for en hel skoleklasse, minne om hygieneregler og restriksjoner og sørge for at tiltakene holdes.

Det er bare å ønske lykke til, og si at vi heier på dere, og den viktige jobben dere gjør!

Så til alle lærere, SFO-ansatte, foreldre og elever; Lykke til med skolestarten og husk å ta vare på hverandre.

(Om du ønsker et tilbakeblikk fra din egen første skoledag, er det mye mulig at du finner bilder eller en artikkel fra din skole i vårt digitale arkiv.)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken