Nå har Alta kommunes helt private stortingsrepresentant, Strifeldt (FrP), klart å tvinge helseministeren til å true ledelsen i Finnmarkssykehuset til å avvikle pasientomlastning

Lokalpolitikere bør kjempe for sine, derfor hever også jeg stemmen i sykehussaker.

Lokalpolitikere bør kjempe for sine, derfor hever også jeg stemmen i sykehussaker. Foto:

Av

Man vil altså flytte ledelsen fra Hammerfest til UNN for å spare penger, men de samme folka vil ha egen leder i Alta.

DEL

Leserbrev (iFinnmark) “- Det har ikke vært kultur i Hammerfest å involvere lokalpolitikere i sykehusrelaterte saker.” Det er jeg blitt fortalt ved flere anledninger det siste året. Samtidig som jeg erfarer at Alta-politikere i aller høyeste grad involverer seg, det har de gjort årevis. Det er tid for endring i lokalpolitikken, og også endringer i sykehussaker.

Arbeidsplassen som alle mener noe om

Arbeidsplassen som alle mener noe om, men som bare økonomer vet hvordan skal drives og bygges. Den arbeidsplassen heter sykehus. Det er der pengene bestemmer over beredskapsnivået for å bringe pasienter trygt fram i ambulansen. Det er penga som bestemmer over kvalitet, kvantitet og åpningstider for mannskapet som skal reparere og pleie de syke. Og det er først og fremst mangelen på penger som bestemmer hvordan et sykehus skal bygges. Hvordan er dette blitt fornuftig?

Fordi ved bygging av nytt sykehus må man velge mellom å ha nok folk på jobb på et litt for lite sykehus. Eller om man vil ivareta eller øke størrelsen, men da har man ikke råd til å ha folk på jobb. Mer sykehus betyr at lånekostnadene som må dekkes av driften, det beløpet går opp. Driften, det er det som skal gi pasientene et helsetilbud i hele Finnmark. Så helsetilbudet for levende folk går ned når det skal investeres i død betong og bygningsmasse. Er ikke det en utrolig spennende tanke da? At de vi er glad i, potensielt sett er på samme utgiftspost som planker og spiker. Er dette sånn som avansert velferdsøkonomi fungerer?

Her kunne Altas svært engasjerte Stortingspolitikere eller deres pasientfokuserte organisasjoner glimte til. Med slagordet “Betong eller blod” eller noe annet fengende for å endre på det slik at det ble mer penger til pasienter og ambulanseberedskap. En trygg beredskap med fagfolk, og ikke med vikarer som har tatt helgekurs i HLR. Det er jo dette sykehus bør drive med; kompetente ansatte, moderne utstyr og omsorgsfull pleie av pasienter.

Konflikten som oppstår i kommunene

I mangelen på penger for sykehus og helsetjenester, så oppstår konflikter mellom kommuner i stedet. Vi opplever at det ikke kommer noe ekstra midler, så da må vi ta fra naboen for å sikre oss selv. Som gode lokalpolitikere jo bør, sikre sine først. Og som mange andre, jeg lar meg rive med denne gangen også etter Høies besøk i Alta. Ta siste skrik i sykehussaken for eksempel.

Nå har Alta kommunes helt private Stortingsrepresenant, Strifelt (FrP) klart å tvinge helseministeren til å true ledelsen i Finnmarkssykehuset til å avvikle pasientomlastning. Her er det nok en gang bevist at fag, fornuft og sikkerhet må vike for politikk. For ambulansetjenesten anbefaler ikke sjåførbytte og jeg forstår det godt. Sjåførbytte øker pasientrisikoen da sjåførens bilbytte betyr en endring i kjøreegenskaper. Fordi bilens vekt, svingradius, bremselengde samt øvrige egenskaper og innhold i bilen er annerledes. I tillegg tar det tid å bytte identitetssporing på bilene og så må sjåførene ta ny rutinekontroll. Det er de pålagt å gjøre som ansvarlig fører av ambulansen. Eller skal vi avvikle dette også?

“- Vi blør ikke saktere enn andre folk... ” er jo kjent retorikk som brukes fra sykehusforkjempere i nabokommunen i håp om et lokalt bygget akuttsykehus. Men i dette tilfellet så virker det som om det er andre evner som ligger til grunn, der de får blodet til å stoppe helt opp. Mens sjåførene bytter bil med den forlengede tiden det tar. Hastet det ikke å komme til sykehuset likevel? Poenget er at det vil gå med mye mer tid å bytte sjåfør. Har vi tid til det? At det er mer omlasting i Norges største og mest krevende distriktshelsetjeneste er vel naturlig. Finnmark er som kjent ikke som resten av landets sentrale strøk.

Ledere koster penger, få de vekk!

Det andre som virker som de har glemt på andre sida av Sennalandet, er retorikken de brukte ved det å flytte sykehusledelsen fra Hammerfest sykehus til UNN i Tromsø. “- Det blir besparelser på lederlønninger som betyr mer penger til behandling av pasienter.” Altså, slippe kostnader på ledere i bytte for mer penger på pasienter, det virker smart. Hvorfor skal da de samme folkene som roper etter denne besparelsen, hvorfor roper de etter stedlig ledelse på sin egen klinikk? Det virker motsatt av smart. Det høres dumt ut. Et annet poeng er at Alta har allerede en klinikksjef. Stedlig, i Alta. Men hvem bryr seg vel om psykisk helse? Når ble det et viktig tema liksom?

Før vi avslutter så tror jeg at jeg må gjenta poenget: Man vil altså flytte ledelsen fra Hammerfest til UNN for å spare penger, men de samme folka vil ha egen leder i Alta, med sikkert god lederlønning. Som de samme folkene mener burde blitt brukt på pasienter. Her er det noe som ikke rimer.

Fra vondt til verre

Det siste urovekkende utspillet fra Strifelt var at nå som han har mast seg til å avslutte pasientomlasting, som han sa på direkten. Nå skal han jobbe og mase like mye for å kreve utvidet fødetilbud og akuttilbud i Alta. Dersom Høie ikke klarer å stå imot dådyrøynene til Strifelt i dette kravet heller, så vil sykehusfunksjonen i Finnmark opphøre og alle pasienter som vi nå kan behandle, må bli sendt til UNN. Det er oppsummert det som vil skje fordi vårt fylke har de største pasientkostnadene i Norge. På grunn av reiseavstander, på grunn av desentraliserte tjenester og på grunn av rekruttering til nord er vanskelig. Det er ikke råd til tre sykehus. Det er knapt råd til ett! Alt vi leverer pasienter her er dyrest i landet per pasient. Til orientering: Alle helseklinikkene i nord-Norge sliter med rekruttering, det blir ikke bedre i Alta. Summen er at det er svindyrt å drive helseforetak her lengst nord. Kanskje det er det sentralmakta må lære seg, akseptere og gjøre noe med? Jeg tror det kan være en mulighet, å drive med voksenopplæring på sentralpolitikere.


Finnes det en forsonende løsning?

Jeg foreslår en løsning, som jeg mener kan forsone Alta og Hammerfest i sykehussaken for denne gang. Et interkommunalt, tverrpolitisk krav om penger. Ledet an av Strifelt himself! Der vi ber om økte bevillinger til både stedlig leder i Alta og til flere ambulanser til hele fylket. Så trenger vi ikke pasientomlastning mer. Beredskapen øker, og stedlig ledelse i Alta forbereder dem på å bli likestilt med Hammerfest sykehus, dersom ledelsen derifra forsvinner til UNN. Først når det skjer, slipper pasienter fra Alta å dra innom sin andrelinjetjeneste. Andrelinjetjenste, som det jo heter, når du først må legges inn på lokalsykehuset før eventuelt videresending til regionalt sykehus skjer med spesialister som ikke finnes lokalt. Regionssykehus kalles tredjelinjetjenste, det er på UNN. Så for at man skal slippe unna andrelinjetjenesten må man først avvikle Hammerfests sykehusstatus.

Dersom avvikling av sykehusstatus er på blokka til noen, bevisst, så vit at det er en katastrofe for pasienter, helseutdanning og for arbeidsplasser i fylket. Dersom det er på blokka til noen, men ubevisst, fordi man ikke vet konsekvensene av egne fanesaker på blokka. Ja, da er det en tragedie. Og det er derfor jeg skriver slike innlegg som dessverre må støte noen. Beklager til deg som føler det.

Uenigheten må fortsette

Så får lokalpolitikere fortsette å krangle om smuler, i stedenfor å samarbeide om å kreve indrefilét. Sykehus mener alle noe om, men manglende forståelse gjør det vanskelig for de fleste interessenter. Under foretaksmodellen har dessverre ikke empati og omsorg lenger noe å gjøre med pasientene. Jeg synes det er merkelig at det bare er økonomer som forstår hvorfor det trenger å være slik. Gjør ikke du?



Artikkeltags