Dersom Alta og Loppa velger å gå over til Troms vil folketallet i Finnmark bli redusert med rundt 22.000 innbyggere til rundt 54.000

Tidligere Porsanger-ordfører Bjørn Søderholm er fornøyd med forsvarets planer i kommunen.

Tidligere Porsanger-ordfører Bjørn Søderholm er fornøyd med forsvarets planer i kommunen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Altaværingene har i mange tilfeller følt seg direkte motarbeidet av de andre kommune- og fylkespolitikere i saker de har kjempet for, skriver Bjørn Søderholm.

DEL

Leserbrev (iFinnmark) Store prosesser kan utvikle sin egen dynamikk som gjør at arbeidet endrer retning og  nye mål må defineres. Konsekvensene kan bli et resultat ingen hadde tenkt på da prosessen startet.

Det samme kan skje med et Nei til videre samarbeid med Troms, dersom hensikten er å beholde dagens Finnmark. I ytterste konsekvens kan resultatet bli at kommuner melder overgang til Troms, og fylket smuldrer opp innenifra.

Av følelsesmessige grunner har flertall av de som stemte, sagt nei til å delta i den videre prosessen. Hva fylket kan vinne på sammenslåingen synes ikke å være interessant.

Hva hvis noen kommuner ønsker andre løsninger enn fylkeskommunen?

Et Nei til videre deltakelse påvirker også kommunene i fylket. 

Kommunestyret er kommunens øverste folkevalgte organ. Hovedjobben til kommunestyret er å ivareta innbyggernes ve og vel på best mulig måte. Opplever kommunestyret at kommunens interesser ikke blir hensyntatt av utenforstående aktører, vil kommunestyret måtte reagere.

Det kan skje med Alta når det gjelder Finnmark sitt Nei til sammenslåing med Troms.

Alta kommune har siden 1960-tallet, da kommunen ble utpekt som vekstkommune, hatt en svært positiv utvikling i motsetning til mange andre kommuner i fylket. Altaværingene har vært dyktige og kommunen har utviklet seg til å bli en av de viktigste vekstmotorene i Finnmark. Kommunen har størst innbyggertall og størst befolkningsøkning, den har et sterkt og mangfoldig næringsliv og har utviklet seg til Kompetansesentret i fylket i nært samarbeid med universitet i Tromsø.

Men Alta har i mange enkeltsaker erfart manglende politisk støtte fra fylket i sitt arbeid med å utvikle sin kommunen. 

«Alta tar alt» er kjent begrep i Finnmark. 

Riktig eller galt – altaværingene har i mange tilfeller følt seg direkte motarbeidet av de andre kommune- og fylkespolitikere i saker de har kjempet for. Den siste store saken er sykehussaken, en sak alle i Alta støtter, men nesten ingen utenfor.

I tider med kommunesammenslåinger og etablering av nye regioner sammen med Nei fra Finnmark til sammenslåing med Troms, er det i media og fra enkelte innbyggere i Alta blitt fremmet tanker om en mulig overgang av kommunen til Troms. 

Fordelene er helt åpenbare.

Alta har felles grenser med Troms. Transportsystemet er i ferd med å forsterkes vestover. E6 er blitt betydelig forbedret og det planlegges tunnel gjennom Kvænangsfjellet. Hovedtyngden av reisende med fly går vestover.

Tromsø kommune har alene 76.000 innbyggere, like mange som hele Finnmark.

Å forsterke relasjonene vestover mot en region med samsvarende næringsliv og lik  satsing på kompetansebygging, vil kunne åpne nye muligheter og gi nye positive synergier og nyskapning for næringsliv, helse- og utdanningsinstitusjoner som i dag eksisterer i Alta.

I tillegg slipper Alta å bli sett på som en trussel av fylket og de andre kommunene, og vil derfor lettere kunne få gjennomslag for saker kommunen ønsker realisert.

Dersom Alta velger overgang til Troms, tror jeg neste kommune vil bli Loppa.

Og her har fylkestingspolitikerne ingen myndighet til å trenere vedtaket.

Hvis så skjer - hva blir igjen av Finnmark?

Dersom Alta og Loppa velger å gå over til Troms betyr det at landarealet til Finnmark reduseres med ca. 4500 kvadrat kilometer. Folketallet i Finnmark vil bli redusert med rundt 22.000 innbyggere til rundt 54.000. Folketall og areal er de to viktigste kriterier som bestemmer representasjonen på Stortinget.

I dag er Finnmark representert med 5 representanter på Stortinget. 

Dersom Alta og Loppa går over med sine 29 prosent av innbyggertallet, vil det bety at antall stortingsrepresentanter fra Finnmark blir redusert. Fire av 169 utgjør vel 2,4 prosent, 3 utgjør 1,8 prosent av antall stortingsrepresentanter. 

Finnmark vil uansett få enda mindre innflytelse i landets øverste folkevalgte organ enn i dag.

For meg ser det ut som om flertallet i fylkestinget har malt seg selv inn i et hjørne de vil få store vanskeligheter å komme seg ut av. Aksepterer de å samarbeide i forbindelse med sammenslåingen, går de imot folkeavstemmingen de selv har stått som regissør av. Står de like knallhardt mot å samarbeide kan de risikere å sprenge fylket. 

Målet til Stortinget er at ingen region bør ha et innbyggertall lavere enn 230.000. Finnmark kan risikere å få et folketall på i overkant av 50.000.

Er det virkelig noen som tror at man får større innflytelse med å bli mindre samtidig med at alle de andre blir større?

For å få til farbare løsning på floken, vil det klokeste være at regjeringen overtar sammenslåingsprosessen. Da slipper også Troms å komme i en lite hyggelig skvis.

Det er fremtidsmulighetene for fylkets kommende generasjoner man først og fremst bør ha i fokus, ikke egne preferanser.

Artikkeltags