Finnmark ble inntil 1787 styrt som en regelrett koloni på linje med Island, Grønland,Trankebar, senere Gullkysten i Vest-Afrika og de danske vestindiske øyene

Et gammelt kart over Finnmarkens amt fra 1800-tallet. Illustrasjonsfoto

Et gammelt kart over Finnmarkens amt fra 1800-tallet. Illustrasjonsfoto Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

- En koloni har alltid lett for å forbli en koloni sett fra de styrende myndigheter, særlig de som holder til lengst unna, skriver Finn H. Eriksen.

DEL

Meninger (iFinnmark) Når jeg skriver dette vet jeg ikke nøyaktig hvor stor deltagelsen i Finnmark har blitt på folkeavstemmingen som ingen riktig vet hva fører til. Hva som er sikkert er at folkets vilje har fått en større tilslutning enn noen ( i Oslo?) kunne forestille seg. Dersom det slår til med de lokale prognosene som har kommet fram, har det vel knapt vært et valg i nyere tid med større oppslutning, eller i  alle fall med et klart svar på tiltale. Det er nesten så det er antitesen av valget i 1905 da Norge frigjorde seg fra Sverige. Det var bare noen hundre nei-stemmer den gangen, og det var utrolig nok  flyttsamer som var redd for at grenseoverskridene beiteforhold skulle bli skadelidende

Det er foreløpig bare Trøndelag som effektivt har blitt slått sammen til ett fylke, men så er de jo trøndere alle sammen. Hordaland og Sogn og Fjordane er vel prinsippbehandlet uten for store skjærmysler til ett  fylke. Navnestriden er det påfallende. Viken fylke er også  vel i prinsippet slått sammen, men uten Oslo. Det er ingen på Stortinget som stemmer for at Oslo skal innlemmes i nye Viken fylke.Ihvertfall ikke så mange at det høres. Folk flest rister vel litt oppgitt på hode med at Hardangerviddas reinhjorder og deres jegere skal slås sammen med urbane bybeboere i flatlandsbyene på Østlandet. Hva  da med Troms og Finnmark?

Stridigheten om Troms og Finnmarks sammenslåing har ikke fått mindre vind i segla etter at Stortinget hele to ganger har banket gjennom at disse fylkene skal bli en enhet. Folk og myndigheter i Troms er vel ikke så avvisende til dette som befolkningen i Finnmark. Hvorfor er det slik? Dette har med historiske perspektiver å gjøre. Vi som er østlendinger og ikke har særlig tilknytning verken til Nord-Norge og aller minst Finnmark skjønner trolig ikke hva som rører seg i Finnmark i en slik sak. Vi må ha det klart for oss at Finnmark ikke bestandig har hatt en klar tilknytning til Norge. Fram til om lag 1600-tallet var Finnmark nærmest å betrakte som et Ingenmannsland der kongene kunne kappes om å drive inn mest mulig skatt. Det var få konger som var interessert i utvikling, men var snare med å innkreve skatt fra dem de fant i dette store området. Gjennom tidene har det vært stor beskatning i Finnmark både fra Russlands tsarer, Sveriges konger og ikke minst de dansk (-norske) konger. Det var egentlig danske Christian IV som til en viss grad klarte å komme til enighet om hvem som skulle skattlegge Finnmark uten at dette likevel ble helt avgjørende.

Finnmark har bestandig vært et skattland hvor øverste myndigheters aktivitet var å innkassere skatt eller på annen måte politisk påvirke. Det kan bemerkes at Finnmark inntil 1787 ble styrt som en regelrett koloni under dansk-norsk dobbeltmonarki på linje med Island, Grønland,Trankebar, senere Gullkysten i Vest-Afrika og de danske vestindiske øyene. Finnmark ble  styrt som et priviligert handelsdoméne i stor grad fra Bergen under kongelig beskyttelse selv om det var et eget amt fra 1668. I det kuriøse kan det bemerkes at dagens Troms i tiden fra 1787 var et fogderi styrt fra Finnmark inntil Troms ble et eget amt, nåværende fylke i 1866, , mens Finnmark altså var et eget amt i 200 år før Troms ble det samme.

Poenget mitt er at Finnmark har en betydelig historie i hvordan dette landskapet har blitt styrt gjennom mange århundrer og hvilke påkjenninger dette har påført land og folk.

Historikeren Oscar Albert Johnsen skrev i 1923 en gjennomgripende politisk historie om Finnmark gjennom mange århundrer. Dette burde være elementær lesning for bl.a. politikere som mener å ha kunnskap om Finnmarks skjebne i den ene eller andre retning. For Finnmarks egen befolkning burde en slik historie være egnet til justere opp selvtilliten, ikke minst for hvordan de mot sin vilje skal integreres med en i historisk kontekst politisk lillebror i sørvest.

Når (antageligvis) Finnmark og Troms blir slått sammen burde fylkeshovedstaden ligge midtveis. Da ligger Alta vel tilrette som midtveis mellom Harstad og Vardø, også tidligere et amtsete på Altagård. Rent geografisk vil Tromsø ligge som en utpost i det nye fylkeslandskapet. Men en koloni har alltid lett for å forbli en koloni sett fra de styrende myndigheter, særlig de som holder til lengst unna.

Artikkeltags