(iFinnmark)

Det pågår en vanskelig og tung debatt internt i Alta om hvor en står eller ikke står i vårt fylke. Kristian Johnsen og Olav Gunnar Ballo har vært to debattanter uten direkte politiske bindinger sammen med Tommy Berg, SV, som har argumentert sterkt og saklig for at Alta har en viktig og tung posisjon i Finnmark. Deres påstand har vært klar og tydelig; Alta har ingenting å vinne på å flytte over til et Troms etter ei eventuell reversering.

Deres motdebattanter har egentlig vendt Finnmark ryggen enten det blir reversering av fylkessammenslåinga eller ikke. Det lyser igjennom i det meste av debattinnspill og argumentasjon. Klarest i denne debatten står – underlig nok – Alta SP; representert ved Jan Martin Rishaug og Vegard Heitmann. Her gjelder leveregelen; bare det tjener Alta så er det bra.

Klarest ser en det i Jan Martin Rishaug sitt svar på spørsmålsstillinga om antall stortingsrepresentanter til Finnmark/Nord-Norge, etter en eventuell overgang til Troms (VG 16.05.).

Sykehusdebatten er elefanten i rommet i debatten. Samferdsel og skoletilbud er andre elementer i debatten som river i Finnmarksidentiteten.

At fylkeskommunen er håpløst underfinansiert generelt sklir unna i den opphetede debatten. Når i tillegg det nåværende fylkesråd og administrasjon åpenbart ikke evner å lytte på innspill f.eks. i samferdselsdebatten (hurtigbåter i vest) så mister hele fylkesnivået legitimitet i mange grupper som har åpenbare interesser i å opprettholde et sterkt fylkesnivå. Opp i dette kan høyrepartiene spille på lettvinte løsninger som å legge ned fylkeskommunen – uten å si at det vil bety massive kommunesammenslåinger og fortsatte tunge kutt og sentraliseringsprosesser.

Olav Gunnar Ballo gir klare og reelle svar på sykehusdebatten. Selv om vi har arealer i Finnmark til mange sykehus, men med foretaksmodellen egentlig kun folketall til ett fullverdig, har vito godt fungerende og i løpet av få år helt nye akuttsykehus. Alta har et faglig forsvarlig tilbud, noe som er dokumentert gjentatte ganger. Det er totalt urealistisk – både økonomisk og faglig – å tro på et 3. akuttsykehus i Finnmark, ei heller i et «nytt» Troms fylke.

Selvsagt kan en se for seg – at sentraliseringstendensene i tiårene som kommer bare vil forsterkes og Troms/Finnmark «til slutt» bare står tilbake med et skjelett av en bosetningsstruktur. Da vil strukturen på helsetilbudet være et antall nærsykehus/helsesentre med et relativt godt akuttsykehus i Tromsø. Dit vil vi ikke! Alle partier – hvis en skal ta program på alvor – snakker jo om det motsatte.

Da må vi heller arbeide på alle plan hardt for å beholde vår fagkompetanse på alle felt rundt om i vårt fantastiske fylke, og styrke dette der det er mulig – uten å ødelegge for naboen! Debatten vi ser i Alta – hvor heldigvis Berg, Ballo og Johnsen prøver å holde hodet kaldt og hjertet varmt for Finnmark, er dessverre preget av en sterk navlebeskuelse hvor begrepet Vi Finnmarkinger, er kommet helt i bakgrunnen. Er det mulig å forvente ei endring av dette fram mot valget i høst? Er det mulig å se et Alta slik kommunen tradisjonelt har vært; en nøkkelkommune i vårt fylke som i kraft av sin styrke kunne bidra til å løfte hele fylket – uten at det nødvendigvis måtte gi ringvirkninger i Alta? At storebror faktisk kan akseptere at småsøsken må få tilført ressurser som også går av Altas og for så vidt også andre mellomstore kommuners «kasse»?

Eller skal vi fortsatt føre en debatt som preges av «mann mot mann» og ikke «hand i hand»?